UTDANNING: Anders Hauffen Larsen fra Kirkenes og Lisa Marie Jørgensen fra Oslo er tredjeårsstudenter på bergverk i Kirkenes. Yngve Grønvik

De to er tredjeårsstudenter med fordypningsemne i bergverk på Fagskolen i Finnmark, Anlegg og bergverk. Lisa Marie Jørgensen bor for tida i Oslo og arbeider med gjenvinning, men etter å ha fullført bergverkutdannelsen i Kirkenes skal hun tilbake til familiebedriften Mr. Pukk.

Tilbake til familiebedriften

– Det er en veldig nyttig utdannelse. Jeg har hatt lederstilling ved pukkverkene våre, men nå har jeg fått et helt annet syn på hva vi holder på med, alt fra geologi til økonomi. Bare det å kunne masse om stein, steinsorter, kvalitet og egenskaper er veldig interessant. Dette er virkelig kompetanse vi trenger i bedriften vår, sier Jørgensen.

Hun skal tilbake til familiebedriften når hun er ferdig med utdannelsen. Det er faren hennes som har etablert Mr. Pukk, og der jobber både bror, søster og samboer mens mamma hjelper til. De kjøper råtomter som de først utvinner pukk fra og så selger videre som industritomter, spesielt i Enebakk-området.

– Veldig relevant

– Man må ha en ansvarlig bergverkstekniker til dette arbeidet, og nå leier vi inn denne tjenesten. Det har en grunnutgift på 15.000 kroner i måneden, og så kommer diverse andre utgifter i tillegg. Når jeg er ferdig her får vi denne kompetansen i bedriften, så det er en veldig relevant utdannelse og penger spart. Jeg er superfornøyd, sier hun.

– Når jeg reiser hjemmefra tar det fire timer til jeg er framme i Kirkenes. Tidligere fantes det en tilsvarende utdannelse i Trondheim, men det ville bety lengre og dyrere reise. Direktefly fra Gardermoen var avgjørende for at jeg valgte Kirkenes, sier hun.

SAMLING: Anleggsklassen er den største i Fagskolen i Kirkenes. Her er tredjeårsstudentene på ukessamling i klasserommet på Nothing Hill. Yngve Grønvik

Viktig kompetanse

Anders Hauffen Larsen har ikke lang reisetid til skolen på Prestøya, bare ti minutter å kjøre fra Hesseng. Han fikk jobb på Sydvaranger i 2014 etter å ha tatt teknikk og industriproduksjon på Kirkenes videregående.

– Vi er poteter alle sammen, ler han når vi spør om hva han gjør i gruva. Sydvaranger ble stengt etter konkursen i 2015 og siden har bedriften hatt et lite antall ansatte i gang med vedlikehold. Veldig mye kompetanse forsvant da gruva ble stengt, men Anders Hauffen Larsen sier det er veldig mye kompetanse hos de som er igjen.

– Vi sørger for at det utstyret som finnes er klart til bruk, vi testkjører gruveutstyr og holder hele gruva ved like. Dermed må alle kunne litt av alt. Utdannelsen fra videregående var nyttig, men jeg har også lært veldig mye i bedriften. Nå tenkte jeg at det var greit å få litt mer ut av det, og det har jeg virkelig fått. Før så jeg en tunnel, men nå ser jeg geologi, bergteknikk og strukturer. Det er veldig mye mer interessant, forteller han.

Tror på gruvedrift

– Når gruva starter? Det er et spørsmål jeg får mye, men som ikke jeg kan svare på, ler han. Administrerende direktør Christer Lindqvist har tidligere sagt at det kan bli drift i 2027, og har samtidig skrytt av de ansatte som holder gruveutstyret i så god stand.

– Jeg ser det som veldig sannsynlig at det blir gruvedrift igjen, ellers hadde jeg verken jobbet der eller tatt denne utdannelsen, sier Anders Hauffen Larsen.

GRUVA: Anders Hauffen Larsen tror på ny drift i gruva i Bjørnevatn. – Ellers hadde jeg verken jobbet der eller tatt denne utdannelsen, sier han. Yngve Grønvik

– Løfter fagarbeiderne

Selv om navnet sier noe annet er det langt fra ingenting i det gamle sykehuset på Prestøya, som nå heter Nothing Hill. Fagskolen har fått plass i den gamle røntgenavdelinga i 2. etasje og der samles tre årskull seks ganger i året for å ta det man kaller fagskoleingeniør-utdannelse. I tillegg får de nettbasert undervisning. Studiet leder til det som formelt heter høyere fagskolegrad på 120 studiepoeng.

For å komme inn på studiet må du ha fagbrev eller realkompetanse fra de relevante fagområdene, og til nå har det vært anlegg og bergverk.

– Vi pleier å si at Fagskolen er for bransjen og av bransjen. Det betyr at utdannelsen er bransjestyrt og de aktuelle bransjene er representert i styret. I tillegg har vi tett samarbeid med fagråd der bedrifter som Sydvaranger, Sundquist, Elkem Tana og Nussir bidrar med innspill for å gjøre utdanningen bransjenær og praktisk rettet, forteller avdelingsleder Helge Bækø.

– Det betyr at vi utdanner akkurat de folkene som bransjen mener det er behov for i Finnmark. Til nå har det handlet om anlegg, steinbrudd og gruve, men til kullet som ble tatt opp i høst har også vi også tatt med mer kommunalteknikk. I den klassen har vi flere studenter fra Sør-Varanger kommune, forteller han.

– Dette er primært en skole for voksne folk, snittalderen på studentene er over 30 år. Vi løfter fagarbeidere til å bli faglige ledere, sier Bækø.

UNDERVISER: Bjørn Johansen er en av seks lærere på Fagskolen i Kirkenes. Her underviser han tredjeårsstudentene på Anlegg. Yngve Grønvik

Eneste i Norge

– Tidligere var det den gamle Stigerskolen i Stjørdal som utdannet folk til bergverk, og mange på Sydvaranger fikk sin utdannelse der, forteller Bækø.

– Men interessen har vært dalende og i vår ble den lagt ned. Dermed ble Kirkenes det eneste stedet i Norge som utdanner folk i bergverk, og derfor har vi blant annet Lisa fra Oslo på skole her i Kirkenes på tredje året, som er fordypning i bergmekanikk. Det er i år bare tre studenter som fordyper seg i gruve og mineralutvinning, mens resten av studentene i avgangskullet har valgt fordypning i anleggsdrift. Totalt har vi 45 studenter fordelt på tre årskull, sier Helge Bækø.

Det er to fagskoler i Finnmark, den andre ligger i Honningsvåg og har maritime fag. Det er totalt rundt 20.000 studenter på fagskolene i Norge og Finnmark blir liten i den sammenhengen, her er det totalt 66 elever. I framtida kan det bli flere fagområder og flere studenter.

UTVIKLE: – Nå ser vi på hvordan vi kan utvikle fagskolen videre for nye bransjer i Finnmark. Helse er et område der det er store behov, sier avdelingsleder Helge Bækø. Yngve Grønvik

Nye bransjer og bachelor

– 2024-kullet er det tiende som begynner på fagskolen i Kirkenes, men siden 2015 har vi gått gjennom mange forandringer, forteller Helge Bækø.

Det startet som en fylkeskommunal skole organisert av Kirkenes videregående med lokale bedrifter som Sydvaranger og Sundquist på laget, men også Kirkenes Næringshage som aktive pådrivere. Da Troms og Finnmark ble slått sammen ble Fagskolen i Nord etablert, og da fylkene vedtok å gå fra hverandre igjen i desember i fjor måtte man i januar i år organisere seg på nytt og opprette den nye Fagskolen i Finnmark.

– Nå ser vi på hvordan vi kan utvikle fagskolen videre for nye bransjer i Finnmark. Helse er et område der det er store behov. En annen spennende sak det arbeides med er muligheten for å ta en fagskole-bachelor. Hvis man sømløst kan plukke studiepoeng fra flere fag i et studieløp kan det føre til en spesialisert bachelorgrad. Dette synes vi er veldig spennende, sier Bækø.

De fleste blir i Finnmark

– Interessen har tatt seg veldig opp siden starten i 2015, da vi bare hadde en håndfull studenter, sier han og legger til at tilbakemeldingene fra studentene fra årlige spørreundersøkelser er veldig gode.

– Studentene er veldig fornøyd med utdannelsen. Vi er veldig fornøyd med at så mange kommer fra Finnmark, selv om vi har elever fra hele Nord-Norge og noen sørfra. Vi spurte også hvor elevene våre havnet etter Fagskolen og da er det veldig gledelig at åtti prosent av dem bor og jobber i Finnmark. De har hatt nytte av utdanninga, har fått nye jobber og er mer robuset i forhold til framtidas arbeidsmarked, sier Helge Bækø.